Mange av de gamle værtegne stemmer ikke ofte nok til at vi kan basere oss å dem. Likevel, mange av de værtegnene vi kjenner i dag har rot i meteorologiske fenomener
"I dag du om sola ser en stor ring. I morgen du av sola ser ingenting"
De store sammenhengende skysystemene som vanligvis beveger seg fra vest mot øst på våre breddegrader viser seg ofte først som et lag av tynne gjennomsiktige skyer. Disse skyene befinner seg høyt oppe i troposfæren og består av iskrystaller. Når sola skinner gjennom slike skyer, brytes lysstrålene. Lysbrytningen fører til forskjellige lysmønstre på himmelen, ofte i forskjellige farger. Det vanligste er en ring rundt sola.
Et varsel som ofte slår til er da at skyene vil tilta i mengde og tykkelse, sola forsvinner og nedbør vil falle om noen timer, kanskje neste dag.
"Går sola ned i sekk, så er den neste dag vekk"
Etter en fin dag uten skyer forsvinner sola i et skylag nær horisonten i vest. Den går ned i en sekk. Dette skylaget kan være ytterkanten av et stort nedbørområde på vei fra vest. I løpet av natta trekker skyene over himmelen og neste morgen er det overskyet (sola er vekk).
Sjansene er dessuten store for at det vil falle nedbør. En vanlig variant av dette værtegnet er derfor "Når sola går ned i sekk, står ho opp i en bekk".
"Aftenrøde gjør en god natt. Men morgenrøde drypper i hatt"
En lav sol nær eller under horisonten farger skyene høyere opp på himmelen røde. Er det en sprekk i skydekket i vest om kvelden, slik at sola kan skinne og farge skyene røde, er det et tegn på at skydekket og nedbøren på sin ferd østover har kommet så langt at godværet er rett rundt hjørnet.
Det motsatte, en rød soloppgang, kan tyde på at himmelen er i ferd med å skye over. Det er bare en sprekk i skydekket i øst som sola kan lyse gjennom og gi skyene farge, og denne sprekken forsvinner snart. Et nedbørområde er på vei østover og snart kommer regnet:
"Østa glette gir våt hette. Vesta klare vil lenge vare"
Et stort skysystem med nedbør passerer fra vest mot øst. Er det et gløtt av blå himmel i øst, betyr det at vi har det meste av skysystemet (og nedbøren) vest for oss. Vi kan vente oss nedbør om noen timer.
Begynner det å klarne opp i vest, ser vi slutten på skyene. Nedbøren vil gi seg og skyene vil forsvinne østover. (Men å si noe om hvor lenge vesta klare vil vare, skal vi være forsiktige med.)
"Regnbue om kvelden varsler godvær"
Det er kveld og sola står lavt på himmelen. Kanskje den nettopp har kommet fram i en sprekk i skydekket som vokser seg større. Vi står med sola i ryggen og ser en regnbue i øst. Det har falt regn tidligere på dagen men nå har regnværet flyttet seg østover. Det er disse regndråpene sola skinner på slik at regnbuen dannes. Det mest sannsynlige er at regnværet fortsetter østover, vekk fra oss og oppklarningen fra vest fortsetter.
"Tordenvær gir væromslag"
Dette er ikke varsel som har allmenn gyldighet. Men en type tordenvær knyttes nettopp til situasjoner der vi har hatt veldig varm og fuktig (lummer) luft over oss en tid. Så endres værsituasjonen og det transporteres kaldere (og tørrere) luft inn over vår landsdel. Der den varme og kalde lufta møtes utløses energi. Vi får kraftige regnbyger og ofte tordenvær en kort periode. Væromslaget fører til at lufta renses: temperaturen faller, fuktigheten avtar og det føles mer behagelig.
"Stor flo spådde styggevær, stor fjære godvær"
Lufttrykket påvirker havnivået. Høyt lufttrykk presser havoverflata ned, lavt lufttrykk gir høyere vannstand enn normalt. Det er sol og måne som skaper flo og fjære, men været har også påvirkning på vannstanden. Vanligvis er ordtaket om stor flo og fjære en observasjon, dvs. det er styggevær samtidig som det er stor flo. Men noen ganger kan nok floa rekke å bli uvanlig stor en kort tid før stormen og uværet slår til. Lavtrykkene beveger seg raskt så virkningen på vannstanden blir kortvarig. Men har vi et kraftig høytrykk over oss, som gir stor fjære, varer disse ofte flere dager og varselet kan ha gyldighet.
"Svalene flyr høyt mot godvær, men lavt når det blir dårlig vær"
Svalene jager insekter og de flyr i den høyden insektene fins. Insekter er vare for fuktigheten i lufta. Faller det nedbør, går de i dekning. Øker fuktigheten i et luftlag, dette skjer ofte i et høyere luftlag før vi merker det nede på bakken, vil insektene søke til et tørrere luftlag, som regel i lavere høyde.